Filmoppgave 25. oktober

Forberedelser - Sara og Una

Vennskaps forhold

Vi har valgt oss ett nytt intervjuobjekt, en person vi kjenner, og lager en portrettfilm. Vi tar utgangspukt i en rad spørsmål om denne personens venner og prøver å finne konfliktområer som kan være intressante å studere.

Innledning, for å få samtalen i gang:
Har du mange venner?
Hvor fant du dem?
Premisser for å bli venner?
Er det andra premisser for venner du fikk i barndommen sammenliknet med i voksen alder?

Har du venner på andre steder enn i din egen by, som gjørr att dere ses mindre ofte, og betinges det isåfall på avstanden eller forholdet i seg selv?

Prøver å oppsøke konfliktområder:
Har du venner till ulik bruk/behov?
Tror du att du har begrenset vennskapskapasitet?
Beror en begrensning isåfall på din kapasitet eller på en egenskap hos vennen eller deg selv? Og hva er det som bestemmer din oppfattning om den egenskapen?

Har du sagt upp kontakten med en venn, eller har du en venn som du inte vill ha? Og hvordan kommuniserer du det till vennen?

Kan venner bli som ekskjærester?
Kan en ekskjæreste være en venn?
Hva med ekskjærestens venner, kan de fortsatt være dina venner?

Har du noen venner som ikke går sammen? Hva kommer dette ann på, tror du? Hvordan håndterer du det? Hva syns du om det? Ber du dem alle på samme fest?

Hvordan kan det påvirke vennskapsforholdet å bo samman? Hva er det som bestemmer hvem som bestemmer regler i hjemmet? Har man definert regler på forhånd eller tar man det opp i det tilfellet det oppstår en koflikt? Hva skjer om den ene parten ikke følger de reglene som er satt? Har du bott samman med venner som du fortsatt er god venn med og/eller omvendt?

Mange spørsmål som går i hverandre, lurt om vi smalner det litt inn..

ta tak i uvennskapet i vennskapet. To venninner snakker sammen om vennskapskonflikt. I tillegg intervju med den ene personen. Tenkt informant ble syk..

Vi prøver å finne ny informant!

Torsdag 20. oktober

Siamack Salaris, forelesning.

Etnografi - et brand navn
det ordinære til det ekstra ordinære
legge mening i det

hvem, hvor mange - kvantitativt
hvorfor, hvordan - kvalitativt

ting vi vet vi vet - ikke behov for reseach
ting vi vet vi ikke vet - kvantitativ/kvalitativ research
ting vi ikke vet vi vet - forstår ikke behovet/verdien
ting vi ikke vet vi ikke vet - overraskelser

bruk video, kan se på situasjonen om og om igjen - minst 3 ganger, gjerne uten lyd, hva skjer fra forskjellige perspektiv? vanskelig å se hva som ikke skjer..

4 steg mot et valg - et referansepunkt du måler opp mot

informanten forteller om hva hun/han gjør på filmen - ikke nødvendigvis det han/hun gjør, fforskjeller på hva som sies og hva som gjøres

rituale: sermoni
rutine: ingen sermoni

lettere å se det negative - hva en ikke vil

filming: vite hva en vil filme
presentere film: ikke mer enn 2 min. klipp

Retromarkedet

Charlotte Bik Bandlien fortalte om sitt feltarbeid, der hun har undersøkt fenomenet rundt retro-trenden.

Symbolverdiskaping

Retro: ser tilbake på noe

Møblene: klassikere, ikoner
kommet tilbake fra 50, 60, 70 tallet (i tillegg noe 20 og 30 tallet)

mennesken, individualistene i kor
skaper etterspørselen
historien gir verdi

møblene i kontekst,
inn i ny tid

dedikasjon til salg av møblene
salg kun til mennesker som kan opprettholde symbolbruken
samarbeid mellom flere felt, for å gi verdi

Marcel Mauss: Gaven (The GIft)

Gjorde ikke feltarbeid selv.

Nord Amerikanske indianere.

Potlatch:
hos kwakintl-indianerene
rivaliserende gavebtytte
viktig: rivalisering og konkurranse

Polynesia:
mildere variant av potlatch

Gaveøkonomi:
distribusjonen av goder foregår uten at det fastsettes pris på dem

Kontraktielle gaver:
gis i store offentlige begivenheter
juridisk bindene:
plikten til å gi, motta og gjenglede

Mauss argumenterer mot samfunnsvitere.
Mål med gave:
skape sosialt felleskap

Resiprositet:
beskriver forhold hvor ting går frem og tilbake
-avhengighetsforhold i handlinger

å gi gave gir status, "gaven er fortsatt min, selv om jeg har gitt den til deg"
gaven og personen går i hverandre - å gi en gave, er å gi en del av deg

det finnes ingen gratis gaver!

Investigating spatal annotation

Mobil, mer enn til å ringe fra.

Linke den fysiske verden med den visuelle eller til internett.
Hva vil denne teknologien bli brukt til?
Se på lignende, tidligere metoder:

Take-away informasjon:
lokal og personlig reklame
mistet og funnet
samtaler

plassering og tydlighet
personlige beskjeder og uttrykk
sosiale kommentarer
sex og narkotika
politikk og religion
media

Vil ny teknologi slå ut gamle medier?
Nostalgi gjør at vi holder på og tar tilbake gamle vaner - medier.

yellowarrow.net
semapidia.org

22. september: Hanne Wilhjelm

Snakket om sitt feltarbeid i forbindelse med boka "Barn drikker ikke caffe latte".

Delte ut kamera til barn - de skulle ta bilde av det de liker/ikke liker.
Barnas formidling av sin virklighet.

Ny filmoppgave

Oppnå gjerne konflikt i filmingen!
som løses,
ærligere resultater?
Identiteten kommer frem. Fokus kommer etterhvert.

Hva skal man snakke om?
Hva er det å fortelle?
Fortelle ved å vise eksempler.

Komme informanten i møte, snakke om noe felles.
Stille konkrete spørsmål, være bevist naiv. Få frem usikkerhet..

Pål, Sara og jeg oppsøkte industridesigner Bård Arnesen, som skulle fortelle oss om dataprogrammet Maya. Han unngikk alle personlige spørsmål, ville bare snakke om det vi var der for å høre om..

Film fremvisning, portrettfilm

Informantens relasjon til kunden, arbeidet og verktøyet sitt. Avslappet, konsentrert.

Tannlege Barbara Hansen

Vi, Pål, Sara og Una filmet Barbara, i jobben sin.
Pasientet informeres om hva som skal skje, og har ikke noen problemer med å bli filmet mens tannlegen gjør jobben sin inne i munnen hans.

Tannlegen dekker til pasiente. Kommuniserer med han, forteller hva hun er i ferd med å gjøre. Pasienten har ikke anledning til å svare, da munnen hans er fylt med diverse, vi hører ikke stort på grunn av summende verktøy-lyder.

Rommet er sterilt og rent, verktøyet er lett tilgjenglig. Tannlegen ruller frem og tilbake på sin stol, for å oppnå den beste arbeidsstillingen.

En assistent titter inn gjennom dørsprekken, vil ikke forstyrre. Eller liker ikke vise seg foran kamera?

Filmoppgave

3 min. film av en scene
Kameraet skal stå på stativ, stille.
Ikke lov å zoome.
Ikke snakke.
Det som skjer, skjer!

Notere problemer, tanker, kommentarer.

Filming

Utsnittet:
Framen, synsvinkelen, gir preg til fortellingen.

Tacit knowledge:
Noe du vet, som du ikke vet, du vet!
Taus kunnskap, ubevist kunnskap.

Delta i observeringen:
Intervjue, få informanten til å fortelle en historie,
om det han/hun gjør,
om en ting vedkommende eier.

Velge ved å eliminere:
Lokalisere/finne en kultur,
finne de mennesken som har noe til felles, en kultur.

Cultural scene:
minst 2 mennesker deler noe informasjon som definerer flere aspekter av deres erfaring.
Styrer sosiale situasjoner?

24 timer
med mening
hva gjør vi som får oss til å føle at vi har et liv?

Torsdag 8. september

Etnosentrisme:
Ser egen kultur som overlegen/riktig

Egen kultur som målestokk,
det som er negativt ellerpositivt ladet i din tanker,
kan forstyrre studier av sosialt liv.

Hvordan unngå etnosentrisme?
Selektiv observasjon og selektiv fortolkning:
unngå påvirkning, influert av feltarbeiderens oppfatninger fra utgangspunktet.
Fakta gir ikke seg selv!
Deltagelse og innlevelse er viktig! -empati

Informantens kunnskap skal veilede (der det er mulig),
med sine ord og begreper, erfaringer og det den gjør.

Kultur:
kunnskapen mennesker bruker til å generere og tolke sosial atferd.
Det er dette vi hele tiden prøver å forstå!
Motpol til etnosentrisme.

Emisk:
beskriver ting med dine informanters "point of view",
erfaringsnær,
informanten,
subjektivisering,
innside,
fokus på mening.

Etisk:
observatør,
unngår folks egene termer,
erfaringsfjern,
antropologen,
abstrakt fagspråk,
utside.

Disse er et par i antropologien.

Semantisk etnografi:
beskrivelse av en gruppe eller persons livshistorie - en kultur
Gå inn i feltet, beskrive det slik folk beskriver det selv, med deres ord.

Arkitektur - design
sosial vitenskap,
har med mennesker å gjøre,
endrer sosialt liv.

Torsdag 1. september

Se informantens hieraki fra hans/hennes perspektiv.
Øynene som betrakter hierakiet, "bestemmer" hvem som står på topp:
En person med mange ideer og sosial kompetanse fremfor personer med mye penger og "dårlig" smak?

Etnosentrisk: Anser egen kultur for å være overlegen.
Viktig å unngå og være etnosentrisk, data/fakte kan lett bli påvirket av våre tanker.
Objektivitet i forhold til andre kulturer, la informantens veiledninger være ledende.

Kunnskaps bytte: ingen vil jobbe "gratis", alle vil få noe ut av situasjonen.
Viktig å gi av seg selv, bryte egene grenser, tre inn i informantens svære og komme i tale med han/henne.

Identitet: Å være lik og være ulik.
Skaper felleskap og grupperinger.

Vi har kulturell kompetanse i eget samfunn.

Fotoppgave: torsdag 25. august

Gjennomført som gruppearbeid: Sara, Pål og Una.

Observasjon av shopper på Storo kjøpesenter:
Første forsøk: Får øye på to eldre damer, jeg spør om tillatelse, de er ikke interessert, etter som de bare skal "titte" rundt...
Pål kommer i kontakt med Eli 23, som er villig til å la seg "forfølge".
Fotograferingen rekker ikke sette igang før H&M ansatte gir oss beskjed om at det ikke er tillatt å fotografere i deres butikker.

Vi fulgte etter Eli inn på Vero Moda, her får vi tillatelse til å fotografere, vi presiserer at det kun skal brukes i skolesammenheng. Eli tar et overblikk over butikkens lokaler, ser først det som faller i hennes øyehøyde, ser nærmere på det som henger noe lavere, trekker frem det som kan være av interesse. Går så løs på øverste hylle, får hjelp til å hente ned disse plaggene som henger utilgjengelig for kunden. Gjør utilgjengligheten disse mer fristende, spesielle? Eller ville kunden latt vær å ta en nærmere titt på disse om det var flere kunder i butikken og ingen ekspedetriser ledig? Aktiviteten i butikken er denne formiddagen nokså rolig, Eli får den hjelpen hun trenger, og ender opp med å prøve to strikkede jakker. Den ene faller i smak, hun kjøper den.

Hun er ute etter et knelangt skjørt, men har hittil bare funnet strikkede jakker, og fortsetter å se på strikkede jakker.. som en bekreftelse ovenfor seg selv på at hun gjorde et godt kjøp? Vi spør om foto-tillatelse i hver butikk Eli går inn i, enkelte butikker rekker vi ikke begynne fotograferingen før hun er ute av den igjen. Oppfører hun seg annerledes enn hun ville gjort om hun gikk alene rundt i butikkene, uten observasjon. Jeg får inntrykk av at hun kjører sitt eget løp, med valg av butikker og tiden hun oppholder seg i dem. Da vi også etterhvert blir mer vant med situasjonen, blir nok hun og mer komfortabel med kameraet i nakken og full observasjon av alle valgene hun tar - hva hun ser på, hva hun ser nærmere på, hva hun velger å prøve, hva hun kjøper. Vi har etterhvert en god fordeling av gruppa - en fotograferer (til tider nokså nært), en observerer inne i butikken (variasjon mellom nær og svevende rundt i lokalet), en med avstand og overblikk på hele situasjonen.

Det oppleves problemer med kameret, som er for treg i handling, situasjoner som ville vært interessant å fryse kommer for kjapt. I begynnelsen er rollen som observatør uvant, følelsen av påtrengenhet ligger nært, så blir den fjernere da det blir mer "rutine" over arbeidet. Tankene rundt hvordan jeg selv ville opplevd situasjonen å bli observert på denne måten og fortsatt kunne handle naturlig ruller. Eli gav oss noen blikk og korte spøsmål innimellom, ellers et inntrykk av å være god til å ikke la oss påvirke henne i sitt shopping mønsteret og jakt.

Hva vil jeg med design?

Forbedre,
tilrettelegge,
tilgjengelig gjøre for de som er begrenset av funksjon og økonomi.
Universell design, design for alle.

Hva vil jeg med dette temakurset?

Lære å komme i kontakt med bruker,
for å bedre forstå hans/hennes handlingsmønster og tenkemåte,
slik at de reelle behovene kommer til syne,
og blir tatt hensyn til i utviklingen av et produkt,
som til slutt ender opp med å fylle de rette kravene.